onsdag, februar 28, 2007

Queridos amigos brasileiros!

Agora vou escrever um pouco portugues pra vcs! Nesse momento acabei de ler o blog da Kristine q ta em Vicosa agora. Ela vai embora de Vicosa agora...e quando li isto quase comecei chorar... Lembro muito bem meus ultimos dias em Vicosa..foi ruim demais despedir todo mundo! E tb foi ruim ver meus amigos brasileiros no Hald voltar pro Brasil... Vcs sao meus melhores amigos, e significaram muito pra mim! O ano inteiro acho q nao passou nenhum dia q nao pensei em Brasil....to com muito saudade de todo mundo, mesmo q nos ultimos meses consigo deixar Brasil um pouco mais...acho q isto foi bom pra mim, pq no comeco estava morando aqui na Noruega, mas na verdade estava vivendo no Brasil ainda, pensando demais talwez em vcs.. Mas hoje entao...fiquei mesmo com muito saudade..

Aqui na Noruega eu to muito bem! To estudando teologia em Stavanger, e acho q talwez vou continuar disso em Oslo num faculdade da igreja baptista ano q vem... To tb trabalhando na igreja batista com jovens e criancas. Meu pastor e os outras pessoas na minha igreja sao muito boas, e to conhecendo eles mais e mais cada dia. Aprendo um monte deles, e tb vejo q Deus esta abencoando nossa igreja muito!

Ainda tenho um pouco problemas com meus pais...e dificil pra eles entender q eu quero estudar teologia, quando eles nao creem..

Quero sempre muito voltar, mas acho q nao vai ser nesse ano...Talvez, se tiver dinheiro ano q vem...mas nao sei... To querendo fazer um ETED com jocum em BH ou estudar espanhol na Bolivia....mas acho q preciso de ficar aqui um tempo ainda, pq nao quero deixar o meu trabalho na igreja.

Beijaos Eli

Jeg skulle ønske..

Jeg skulle ønske at folk brukte de lange, grønne bilene som kalles busser i stedenfor å sitte en og en i hver sin bil og lage kø, eksos og global oppvarming.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å kjøpe nye klær, tv-er, pc-er, mobiler, ski, sko og anlegg før det gamle var ødelagt.
Jeg skulle ønske at folk fikk øynene opp for at klesskapet egentlig er fullt og at en egentlig har mer enn nok klær for 5 år fremover.
Jeg skulle ønske at folk ga pengene sine til de fattige i stedenfor å bruke tusenvis av kroner på sminke, hud- og hår produkter, iskrem, cola, snop, kantinemat og pc-spill.
Jeg skulle ønske at folk kunne forstå at de ikke trenger å ha de nyeste moteklærne og tilsynelatende plettfri hud etter tonnevis med pudder, foundation, rouge, dekkstifter, fuktighetskremer og hudpleieprodukter, men at vi faktisk elsker hverandre akkurat slik vi av Gud er skapt, overmåte gode!
Jeg skulle ønske folk så at Jesus var veien, sannheten og livet, og at tv-titting, alkohol, festing, det perfekte utseendet og de superdupeoptimale opplevelser aldri kan kompensere for livet sammen med Jesus.
Jeg skulle ønske at folk følgte kardemommebyloven og delte meg seg den maten og de godene de har.
Jeg skulle ønske at folk sluttet å bruke tid på tv-titting, speil-titting, sms-skriving, msn-skriving, blogg-skriving, pc-spilling og heller brukte tiden sammen i kjærlighet i levende møter med mennesker.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å være så sabla egoistiske, og bare tenke på sin egen lykke og glede, i stedet for å tørre å ikke søke sitt egent bestes, men alle de andres. (med andre ord, jeg skulle ønske folk sluttet å stemme frp for å få dekket sine egne nåværende behov, men heller begynne å tenke på miljøet og de problemene i denne verden som faktisk betyr noe (og da snakker jeg ikke om de dyre bensin- og alkoholavgiftene)

Jeg skulle ønske jeg kunne begynne med meg selv og gjøre alle disse tingene jeg ønsker at alle andre skal gjøre, og ja, jeg er klar over at jeg er en idealist, men jeg har hørt at ungdom skal få lov til å være det...

Samtidig vet jeg at hvor mer jeg prøver å gjøre disse tinga selv, hvor mer blir det til at jeg dømmer andre mennsker rundt meg for å ikke gjøre det samme....men i det siste har jeg sluttet å tenke slik...og kanskje har det vært positivt. Kanskje har jeg vært mer ydmyk....men hva da når ydmykheten blir til likegyldighet?

Eller kanskje er det likegyldigheten som har sneket seg frem først og resultert i en illusjonert følelse av at jeg er ydmyk?

Jeg skulle ønske jeg på en ydmyk måte med tonnevis av kjærlighet kunne begynt med meg selv for så å prøve å kanskje se om jeg kunne hatt en liten påvirkning på andres menneskers liv, slik at jeg ikke ender opp med å stå likegyldig på sidelinja mens jeg ser hvordan vi mennesker sakte men sikkert fører skuta vi lever på til grunne, fordi jeg skulle være så ydmyk og respekterende overfor andres menneskers liv og meninger at jeg ikke hadde mot nok til å si det som det var; SKJERP DEG, FORDI DU VET LIKE GODT SOM MEG AT TUSENVIS AV BARN DØR AV SULT HVER DAG MENS VI BRUKER DE SAMME PENGENE VI KUNNE HA HJULPET DEM MED PÅ IS OG GODTERI, BENSIN OG BIL, TV OG PC, KLÆR OG SMINKE, ALKOHOL OG FESTING OSV..



Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å lest på eksamen nå istedet for å sittet her å blogget...

Jentetur :D






En ny super helg på hytta i snøen! Denne gangen sammen med Kine. Hyttetur betyr masse snop, chips og slike gode påskeegg, yatzy (noe som innebærer at de to jenter må vri hodene sammen for å hoderegne litt...:S), grisespill, (og diverse andre barnespill... :o) scrable med flittig bruk av ordbok, skumle turer på akebrett, snowboard og slalom og superherlige absolutte stille turer med stolheisen, lange gode samtaler til langt på natt og generelt mye kos og latter og glede og mat og snø og alt annet som er godt og kult og kjekt.

søndag, februar 18, 2007

Fragmatisk....

Karin har en fremmedordbok på lesesalen som jeg låner flittig...Men jeg har egentlig ennå ikke helt funnet ut hva fragmatisk betyr...men jeg tenker meg at det betyr noe sånn som stykkevist og delt uten helt den store sammenhengen. (tar gjerne i mot en mer korrekt definisjon...) Denne bloggen blir i alle fall litt fragmatisk da, i min forståelse av ordet...bare sånn små finurlige tanker jeg tenker....

  • I dag er jeg så glad som jeg har vært på lenge! I dag, under lovsangen, ville jeg bare hoppe over den rosa sofaen og finne meg en ledig plass på gulvet der jeg bare kunne hoppe og sprette og danse av glede for den store Gud vi har. Det var som om ingenting jeg gjorde kunne være nok for å beskrive den gleden og æren jeg følte inne i meg for Gud. Et fantastisk møte var det!
  • Jeg har mistet en fjerdedel av min visdom
  • Inger skal lære seg rullestoldansing
  • Kine leverer ut post til over 800 mennesker hver dag!!! Min jobb berører nok toppen 100 mennesker.....
  • I dag laget jeg en sinnsyk god middag til meg selv! Bare så utrolig kjipt og kjedelig å spise alene...
  • Jeg har ennå ikke lagt helt fra meg den brasilianske kultur, og beklager derfor alle avtaler/løfter/invitasjoner jeg må ha inngått uten å holde dem. En søndag i Brasil ble vi invitert til 2 grillfester og en middag. Det som kunne bli en matfest uten like, endte opp med å bli en tur på byen med en venninne, fordi alle de andre avtalene ble avlyst..ganske normalt der nede...bedre å være positiv hyggelig først...så ser en det heller an...kanskje ikke så bra i Norge hvor et "nei..kanskje, jeg må bare sjekke kalenderen først å høre med mor om det er greit så kanskje ja..vi ser..." er et ja..
  • Misjonshistorie er gøy!
  • KK er et motsigende blad..Det begynner med et intervju som forsåvidt ofte kan være ganske bra, oftest av en eller annen som på et vis har lykkest i livet, et ideal kan man vel si om hvordan en bør være. Resten av bladet består for det meste av klær-, mote-, sminke-, slanke-, trenings-, hudpleie-, bli ny,- interiør-, mat,- og eksotiske reiselivstips. Alt til en pris på minst 400 kroner, men gjerne et par tusen også... Men så avslutter alltid bladet med en reportasje om noen fattige mennesker som lever i et eller annet dårligerestilt land et vårt land. F.eks. aidsproblemet i Estland eller de fattiges drøm om å bli modeller i Brasil. Så idealkvinnen til KK bruker først tusenvis av kroner på klær, mote, sminke, slankemiddel, trening, hudpleie, interiør, mat, og eksotiske reiser for så å synes synd på disse stakkar fattige menneskene som ikke har det så godt...

torsdag, februar 15, 2007

kardemommebyloven

Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill
og for øvrig kan man gjøre som man vil

onsdag, februar 14, 2007

Kjærligheten - en god sirkel!

Kjærliheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (...) Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. (1.Joh 4,10ff)

Vi løfter våre hender til Gud. Vi lovpriser hans navn. Vi legger oss på en madrass og soaker som en svamp. Vi setter oss ned på rommet og vi ber til ham. Vi tar oss en tur ut i hans underfulle natur og slås av beundring når vi ser alt han har gjort for oss. Gud slutter aldri å gi oss sin kjærlighet, og min kjære pastor Vidar, mener at vi faktisk også er ganske flinke til å ta i mot hans kjærlighet og pleie vårt åndelige forhold til Gud.

Likevel synes mange av oss at det er tomt. At vi lengter etter å høre Guds stemme. Lengter etter å vikrelig kjenne at Gud er i oss og at vi er i Han og at hans kjærlighet virkelig er fullendt i oss.

Hvis noen husker inn, opp, ut trekanten, mener nok Vidar at opp-biten hos mange egentlig er ganske i orden. Selv har jeg alltid tenkt at om noe er nøkkelen til alt det andre, så må det være bønnen....

Men så sier Vidar, det vi trenger det er å virkelig elske hverandre, å gå ut, og å vise kjærlighet til alle disse menneskene rundt oss som er ensomme, som er deprimerte, som ikke kjenner Gud og som så sårt trenger litt kjærlighet og omsorg. Tenk deg at noen ber deg om å besøke en gammel dame på et gamlehjem som vet hun skal dø om en måned, og som ikke har noen venner eller noen familie, men sitter ganske så alene på sitt rom og venter på døden. Vel Jesus har vel egentlig om ikke direkte med disse ord, allerede bedt deg om å gjøre dette. Men jeg må innrømme at for meg er dette en utfordring, som jeg ikke vet om jeg klarer å ta...Men for å klare det er jeg ganske sikkert på at jeg hadde satt meg ned noen ekstra minutter sammen med Gud, og bedt han om hjelp, og lagt det hele i hans hender. Kanskje hadde jeg også tatt fram bibelen for å finne noen tips om hva jeg kunne si til denne gamle damen.

Vidar sitt poeng er: Vi må dele og bruke av den enorme kjærligheten vi får av Gud. Det må liksom komme ut for at det skal bli plass for ny kjærlighet fra Gud. Hvis ikke blir det bare pustet inn den gamle samme kjærligheten....(kanskje litt dårlig bilde, men jeg håper dere forstår poenget..)

Bibelen sier. Elsk hverandre! Elsk dine fiender! Elsk din neste som deg selv! Når jeg leser dette tenker jeg ofte..hjelp! vanskelig....Men bibelen sier også, kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud men at Han har elsket oss. Så Gud elsker oss først, så elsker vi hverandre, og så, når vi elsker vår neste, da er det at Guds kjærlighet er fullendt i oss. En meget fin sirkel, der alt starter og ender med Gud, bare det at sirkelen slutter seg om en del mennesker også!

lørdag, februar 10, 2007

Hvem er Eli?


Mine tre gode kollegear i Ålgård Baptistmenighet Jim, Vidar og Espen tenkte på meg når de så denne sofaen, og tenkte at denne sofaen var veldig typisk Eli... Det tenkte ikke Eli som prøvde å forklare at selv om Eli gjerne kunne strippet sofaen og brukt stoffet til et sommerskjørt, tenker Eli litt mer langsiktig når det gjelder innkjøp av en sofa, en sofa skal tross alt vare noen år. Helst vil Eli bare ha 3 madrasser med tusen puter og tepper på gulvet + en hengekøye hengende i taket slik som en hadde i Brasil. Hengekøyen er forøvrig allerede innkjøpt i grønn, så akkurat der var kanskje ikke mine tre kollegear så langt ut på blomsterviddene.
Tilfellet viser i allefall at det vi 16 gjorde i helgen kanskje var på tide...det var i allefall motbydelig godt (for å referere litt til helgas humor..) Tjenerrådet og ungdomslederteamet pakket sekker, kofferter, bagger og bæreposer og reiste til Holmavatnet, 250 meter over havet, en kald, snødekket øde slette. Der ble vi vertet opp med god norsk middag, desserter, kaker, frukt og koldtbord. Og der overlevte vi utålmodige sjeler (som til vanlig ser på klokka etter at møte har passert halvannen time) et 6 timers langt møte med først og fremst hverandre, men også med en sterk følelse at vi ikke var alene, men at Jesus var der midt i blant oss og åpnet hjertene på en etter en. Vi delte hva som hadde formet hver enkelt av oss, hvilke tanker vi hadde om menighetens framtid og avsluttet med å gi hverandre positive oppmuntringer. Mennesker, både godt voksne og unge, som jeg ofte slår av en liten drøs med, mennesker som jeg ser opp til i menigheten, som det er trygt og godt å være sammen med, men som jeg egentlig ikke kjenner. Nå kjenner vi hverandre litt bedre, det er jeg glad for. Det var en fantastisk godt, og jeg tror det betydde mer for først og fremst oss selv men også menigheten enn mange gudstjenester og planleggingsmøter til sammen.

torsdag, februar 08, 2007

Hva etikklesing kan føre til:



Slik kan et rom ende opp når Eli finner på at hun på en kreativ måte skal lære seg de 10 bud utenat, etter at etikklæreren har klagd sin nød over at så få kristne mennesker faktisk kan de 10 bud utenat...
Men siden Jesus heldigvis forstod at det i blant kan være vanskelig å huske alle de 10 bud summerte Han de opp til å bli bare to bud (ikke forstår jeg med mine dårlige hoderegningsegenskaper hvordan han fikk 10 til å bli 2...)
' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Så her ble resultatet av mine kreative tanker/følelser:

Bibelhistorien malt på et ark, fra edens hage til blodmalte dørkammer, steintavler, ørkenvandring, et storslått tempel, det nye lovende land, korsfestelsen, den tomme grav, litt blod og noen engler...og så vi mennesker da som vimser litt rundt omkring overalt...og så blir de stående disse tre...men størst av dem er kjærligheten!

tirsdag, februar 06, 2007

Jeg tror jeg er lykkelig

Av ca 1000 spurte ungdomsskoleelever mener 30 stykker det er i orden å svikte vennene sine, stjele eller bryte seg inn i et hus. 60 ungdommer mener det er i orden å begå herverk og å bruke doping, 98 ungdommer mener det er i orden å begå selvmord, 133 ungdommer mener at det er greit å ha to kjærester samtidig, 399 ungdommer mener det er i orden å slå noen som plager deg og 703 ungdommer mener det er greit å fokusere for mye på utseendet.

Prosentvis er det kanskje få, men at det faktisk er noen i det hele tatt som synes det er greit med doping, herverk, stjeling, selvmord og å ha to kjærester samtidig forundrer og skremmer meg!

Så skal vi selvfølgelig ta høyde for at en del tøffe ungdomsskoleelever krysser av på akkurat det som virker mest provoserende på leseren...

Ellers tilregner 59 % av ungdommene at de tilhører kristendommen som religion, 47% at de tror at Jesus er Guds Sønn, men bare 43% tror på Gud. 80% sier de er lykkelige, litt over halvparten er ikke fornøyd eller bare delvis fornøyd med kroppen sin, over 40% føler seg ofte ensomme og ca 40% føler seg ofte stresset.

Hva vil det si å være lykkelig? Hva vil det si å være kristen?

Igjen stiller jeg spørsmålet, gir vi rom for mennekser som ikke er perfekte? Gir vi rom for svakheter, mangler og feil? Gir vi rom for å si at en ikke er lykkelig? Eller lar vi Jesus (og kirkehistorien for den saks skyld..) bli en ny hjelper på veien til lykke, mens Han selv sa noe om å ta opp sitt eget kors, noe i alle fall jeg vet at jeg selv altfor mange ganger viser meg for svak til å gjøre...

(tall og tanker fra "Jeg tror jeg er lykkelig" av Morten Homlqvist)

fredag, februar 02, 2007

Takk!

Ville vel egentlig bare takke for all forbønn og omtanke og tekke for Guds storhet og kjærlighet og hilse å si at alt står egentlig veldig bra til. Onsdag var dagen da alt jeg gjorde var så riktig, som om jeg virkelig var der Gud ville jeg skulle være, som om jeg endelig fant min plass... Gjorde bl. a. informasjonsarbeid for Hald med å ha 4 skoletimer på Gjesdal ungdomsskole der jeg gjennomførte kulturspillet (alltid like morsomt å se agresjonen og frustrasjonen vokse frem i ungdommene der de i sin store fortvilelse oppdager at spillereglene ikke er de samme over alt i denne verdenen). Utenom det møtte jeg min kjære disippelgjeng på skolen, og må si at jeg virkelig følte meg som Jesus der jeg gikk bort til dem og sa "blir dokke me elle?" (ålgårdsk for følg meg) og de følgte meg. Senere hadde jeg to gode samtaler med to ungdomsskoleelever over msn og etter konfirmantundervisning (som forøvrig var heller skremmende, i og med at konfirmantene visst nok mener at hat og ondskap er en viktig del av verden, og ikke kunne tenke seg å levd i en verden uten...hat er bra...?!?) om mobbing og et sykt marsvinet og sånn. Dagen rommet også en joggetur under en aldeles nydelig himmel, der skyene ble lyst opp av en klar fullmåne. Kvelden bestod av en dugnadsøkt i kirken (vi bygger om hele kirkesalen) noe som var overraskende gøy, og til slutt hadde jeg en god samtale over msn med Rafael, en god kamerat fra Brasil som forøvrig har bursdag i dag! Parabens amigo!!

Jeg hopper opp på skuldrene dine og du løper bortover stranda. Bølgene slår mot oss i det jeg velter oss begge to i bakken. Der lekesloss vi litt i det kalde vannet før vi spurter bortover strandkanten igjen. Andpustne tar vi hendene hverandres og daffer leende videre bortover stranda. Du og jag, Jesus.

(et bilde Gerd Elin fikk da hun ba for meg en gang, at jeg ikke bare gikk sammen med Jesus, men at jeg gikk og lekte sammen med ham...onsdagen var en slik dag, der Han alltid var med meg!)


hmm..så der var jeg glad igjen...en så lenge, til neste gang jeg møter samme problemet, for jeg vet det vil skje igjen....men har tatt en sirkel på det (skal en gang forklare dere hva dette betyr..) og lagt en plan for hvordan å takle det neste gang...hmm..tviler likevel sterkt på at jeg tørr gjennomføre det...kan huske jeg tenkte på det samme i fjord uten at det ble noe av det..så litt fortsatt forbønn ville nok vært på sin plass ;)